lørdag 9. februar 2013

Sommerengel

Skrevet av: Anniken Bjørnes

Denne boken er en trist fortellingen om en Gabriella og faren hennes.  En vinter for 2 år siden. 1. juledag. Døde mammaen til Gabriella av kreft. Både Gabrielle led av mye sorg og smerte etter dette, som medførte i at de datt fra hverandre. Faren til Gabriella satt i en stol i stua dag inn og dag ut og bare stirret, mens han holdt rundt en rød badeball.
Det var like før sommerferie og Gabriella hadde ett nært forhold til læreren sin Mari. Mari var det lett og snakke med om alt det vanskelige som hadde skjedd.  Før sommerferien startet gav Mari, Gabriella en oppgave. Denne oppgaven var å lage et herbarium.

Gabriella og faren hennes dro til hytta ved sjøen, denne sommeren som de gjorde hver eneste sommer. Denne sommeren endret alt seg. Hver dag så hun en liten hvit sommerfugl som førte henne langt inn i skogen, der hun fant masse forskjellig. En dag fant hun noen røde roser som luktet som mamma sin parfyme. Hun fant også ett gammelt slitt hus, med et stort gjerde rundt. Inne i huset var det en gammel blind dame som viste Gabriella ut i en stor blomster hage. Midt i rommet var det et tre, og derfra kunne hun se opp på den blå himmelen. Plutselig ser hun at det kommer masse hvite sommerfugler ned i hagen. Den gamle damen forklarte Gabriella at de ikke er sommerfugler, men engler.

Faren til Gabriella hadde begynt og åpne seg mer og bli den pappaen Gabriella husket han som.  Han begynte og interessere seg mer for hva hun sa og ble med inn i skogen for å se hva som var inne i huset. Faren blir så overasket og interessert, mens hun går å forteller om alle blomstene hun ser. Sommerfuglene var der enda og hun fortalte faren sin akkurat det samme som den gamle damen hadde fortalt henne.

I løpet av sommerferien, snakker de sammen om hvordan de har hatt det i tiden etter at moren/kona døde. Dette fører til at savnet ikke er det samme lenger. Savnet er fortsatt der, men på en god måte, som minner og at hun alltid er der og passer på de.

Min mening om boka:

Det er en trist beskrevet handling, som treffer veldig på leseren. Boken har en fantastisk handling, som beskriver at selv om man har mistet noen som stod deg veldig når så kan man alltid smile og ha det bra.  Det at man savner noen må ikke være trist, og gjøre det ulykkelig sier boka mye om.
Denne boka føler jeg kan være fin å lese for fra mellom trinnet og oppover uansett alder. De fleste har mistet noen, eller kommer til å miste noen og da kan denne boken hjelpe med å huske at man kan snu alt til det positive og se det fine i livet


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar